Økonomiske nøkkeltall

 

Tallene nedenfor er oppdatert 15. juni 2016.

KG 2015 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2015. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2015 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2015. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

Økonomiske nøkkeltall kan benyttes som et grunnlag for å vurdere om kommunens virksomhet drives økonomisk forsvarlig. Utvalget av nøkkeltall vi presenterer her er direkte hentet fra et arbeid Telemarksforskning gjorde på oppdrag for Telemarkskommunene og Telemark fylkeskommune i 2012. Det arbeidet munnet ut i en anbefaling om et knippe overordnede nøkkeltall som kommunene bør bruke i sin økonomistyring1. Vi viser her verdier for fire av disse nøkkeltallene2. I tillegg presenterer vi et nøkkeltall for eiendomsskattetrykket.

Netto driftsresultat

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Fra og med 2014 føres momskompensasjon knyttet til investeringer i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet som tidligere. Det har medført at det anbefalte nivået for netto driftsresultat for kommunesektoren er nedjustert fra 3 til 2 prosent av inntektene. For kommunene (inklusive Oslo) anbefaler Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi at netto driftsresultat over tid bør utgjøre 1, 75 prosent av inntektene3. Verdi for Porsgrunn i 2013 var 0 prosent.

Variasjonene både over tid og til dels mellom kommunene, kan i stor grad henføres til to forhold. Det gjelder for det første merverdikompensasjon for investeringer fra årene til og med 2013. Høye investeringer har gitt høye driftsresultat, for eksempel i Drangedal. Den andre årsaken til varierende resultat gjelder varierende finansinntekter, jamfør svingningene i Porsgrunn. 

  

 

 

Disposisjonsfond

Disposisjonsfond er de eneste av kommunens fonds som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Disposisjonsfond er derfor den delen av reservene som gir best uttrykk for økonomisk handlefrihet, og kommunen bør til enhver tid ha en «buffer» for å møte uforutsette økonomiske hendelser4. Verdi for Kragerø i 2012 og 2013 var 0 prosent.

Diagrammet viser store variasjoner mellom kommunene. Bamble og Siljan ligger på et relativt godt nivå, men har hatt en synkende tendens. Skien, Porsgrunn, Drangedal og Kragerø  har styrkt sine reserve betydelig fra 2014 til 2015. 

  

 

 

Rente- og avdragsbelastning

Denne indikatoren viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån framkommer ikke, da det føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc.) som er definert som omløpsmidler i balansen, både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen5 . Dette betyr at kommuner med relativt høy lånegjeld, som samtidig har en del finansinntekter, vil kunne framstå med en lavere andel enn kommuner med til dels betydelig lavere lånegjeld. 

 

 

 

Lånegjeld

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter sier noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Slik netto lånegjeld er definert i KOSTRA er pensjonsforpliktelser, utlån og ubrukte lånemidler fjernet i definisjonen på langsiktig gjeld6. Lånegjelden i landets kommuner har økt jevnt og trutt de siste årene. Siden 2013 har Drangedal befunnet seg blant de 10 prosent av kommunene i landet med høyest lånegjeld. Kragerø og Porsgrunn har ligget lavere, men likevel blant de 25 prosent av kommunene i landet som fra 2011 til 2014 hadde høyest netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. I 2015 var det ingen av grenlandskommunene som befant seg blant de 25 prosent av kommunene i landet med høyest netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter7.  

 

 

 

 

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt på en enebolig på 120 kvm skal gi informasjon om eiendomsskattetrykket for en normal bolig i kommunen. Kommunen har fått noen stikkord som skal være retningsgivende for angivelsen av størrelsen på eiendomsskatten8:

  • En bolig på 120 kvm (bruksareal), en etasje uten kjeller
  • Beliggende i eller nær kommunesenteret
  • Vanlig husbankstandard
  • Ikke garasje
  • Tomt på 1000 kvm

Den rapporterte satsen på 2224 kroner for Porsgrunn i 2015 er feil. Skattesatsen økte fra 3,6 promille i 2014 til 5,6 promille i 2015 og riktig skatt for en enebolig på 120 kvm er 5040 kroner i 2015. Det rapporterte tallet på kroner 3000 for Drangedal i 2015 er også feil. Skattesatsen i Drangedal var den samme i 2015 som i 2014, det vil si 1800 kroner. Også i Bamble var det rapportert feil skattesats. Satsene i 2013 og 2014 var ikke 4578 kroner, men 1866 kroner.

 

 

Vis 8 fotnoter

  1. Telemarksforskning har utgitt forskningsnotater om økonomiske nøkkeltall for henholdsvis Bamble, Bø, Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kragerø, Kviteseid, Nissedal, Nome, Sauherad, Seljord, Siljan, Tinn, Tokke, Vinje, samt for Telemark fylkeskommune. Se Aastvedt, A. (2012), For eksempel notatet: Økonomiske nøkkeltall i Bamble kommune. En kartlegging blant Telemarkskommunene, TF-notat 41/2012, Telemarksforskning. Tilgjengelig fra: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/detalj.asp?merket=5&r_ID=2148.
  2. I tillegg til de fire økonomiske nøkkeltallene som presenteres her, så har Telemarksforskning også anbefalt kommunene å benytte «Avvik fra budsjettet» som økonomisk nøkkeltall.
  3. Finansdepaartementet, Meld. St. 1 (2016-2017), Nasjonalbudsjettet 2017, side 53. Tilgjengelig fra: http://www.statsbudsjettet.no/upload/Statsbudsjett_2017/dokumenter/pdf/stm.pdf
  4. Aastvedt, A. (2012),  Økonomiske nøkkeltall i Bamble kommune. En kartlegging blant Telemarkskommunene, TF-notat 41/2012, Telemarksforskning, side 24. Tilgjengelig fra: Se fotnote 1.
  5. KOSTRA-Faktaark:Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=1083331780476108&m=1083331780476108&r=010100&r=EKG13&r=EKA01&r=EAKUO&r=EAK&t=2016&std=checked&v=1083334144476494
  6. Aastvedt, A. (2012), Økonomiske nøkkeltall i Bamble kommune. En kartlegging blant Telemarkskommunene, TF-notat 41/2012, Telemarksforskning, side 24. Tilgjengelig fra: Se fotnote 1.
  7. KOSTRA-Faktaark: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=1083331780476108&m=1083331780476108&r=010100&r=EKG13&r=EKA01&r=EAKUO&r=EAK&t=2016&std=checked&v=K1172157742P00028721
  8. Eiendomsskatt på en enebolig på 120 kvm. Om statistikken. Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/aar/2016-06-20?fane=om#content