Barnehage

 

Tallene nedenfor er oppdatert 15. mars 2017.

KG 2016 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2016. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2016 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2016. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

Barnehagene i Grenland

I 2016 fantes det 113 barnehager i Grenland. Litt over halvparten av disse var private. Andelen barn i Grenland (korrigert for alder) som gikk i kommunal barnehage utgjorde 47 prosent, mens andelen barn som gikk i privat barnehage utgjorde 53 prosent. Sammenlignet med landet under var pedagogtettheten høyere i Grenland  mens voksentettheten var noe lavere.

Fordelingen av utgifter til kommunale barnehager

Kommunenes utgifter til kommunale barnehager består av utgifter til:
-Barnehage
-Styrket tilbud til barnehagebarn
-Barnehagelokaler og skyss

I perioden fra 2012 til 2016 utgjorde fordelingen av disse utgiftene på landsbasis omtrent 80 prosent til opphold og stimulering, 10 prosent til tilrettelagte tiltak for barnehagebarn og 10 prosent til barnehagelokaler og skyss. I Siljan, Bamble, Kragerø og Drangedal gikk en noe høyere andel av utgiftene til opphold og stimulering, mens en lavere andel gikk til tilrettelagte tiltak1.

Enhetskostnader til kommunale barnehager

Figuren nedenfor viser kommunenes utgifter til kommunale barnehager per oppholdstime korrigert for barnas alder og oppholdskategori. På landsnivå har enhetskostnadene til kommunale barnehager økt fra 53 til 63 kroner fra 2012 til 2016.

 

 

 

 

Overføringer til private barnehager

KOSTRA gir ikke en samlet oversikt over de private barnehagenes driftsinntekter og -utgifter på kommunenivå. Laveste publisering for statistikken er fylkesnivå. Vi kan imidlertid måle utviklingen i overføringer av kommunale driftsmidler til private barnehager per oppholdstime korrigert for barnas alder og oppholdskategori. På landsnivå har overføringene til private barnehager økt fra 37 kroner per oppholdstime i 2012 til 44 kroner i 2016.

 

Andel barn med barnehageplass

Ved å studere antall barn i en viss alder som mottar en tjeneste, i forhold til alle barn i kommunen i samme alder, får vi et uttrykk for dekningsgrad eller tilgjengelighet. På landsbasis har dekningsgraden for barn fra 1 til 5 år i barnehage økt fra 90,1 prosent i 2012 til 91 prosent i 2016. Dersom en kommune selger barnehageplasser til en annen kommune, vil det kunne gi en høyere dekningsgrad, enn hva som er tilfelle dersom man kun måler antall barn bosatt i kommunen som mottar denne tjenesten.

 

Minoritetsspråklige barn i barnehage

Indikatoren viser antall barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk målt i forhold til antall barn i alle barnehager, unntatt åpen barnehage. På landsnivå økte andel minoritetsspråklige barn i barnehage fra 12 prosent i 2012 til 16,4 prosent i 20162.

 

Tilrettelagte tiltak

Indikatoren måler andel barn i kommunale barnehager som får ekstra ressurser på grunn av funksjonshemming eller særlige behov. Ekstra ressurser omfatter tilbud til:

  • Funksjonshemmede (inkludert skyss, der det er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet)
  • Spesialtilbud (inkludert PPT)
  • Tospråklig assistanse
  • Materiell 

Gjennomsnittet for landet i årene fra 2012 til 2016 varierte mellom 3,3 og 3,7 prosent.

 

 

 

 

Oppholdstimer

Indikatoren måler korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager i forhold til årsverk til basisvirksomhet (dvs. barnehageansatte i direkte arbeid med barna) i kommunale barnehager. Tilsvarende for private barnehager nedenfor.

 

 

Pedagogtetthet

De neste fire indikatorene, voksentetthet,  pedagogtetthet, lekeareal og åpningstid, er KOSTRA indikatorer for kvalitet i barnehage. Denne type indikatorer sier noe om den strukturelle kvaliteten i kommunens barnehager. Med utgangspunkt i KOSTRA kan vi ikke måle resultat av målsettingen med virksomheten, for eksempel i hvilken grad barnehagene er en pedagogisk læringsarena, men vi kan måle noen strukturelle forhold som man antar legger et viktig grunnlag for kvalitet i barnehagen. Stillingskategoriene ble endret i 2014, noe som gjør at statistikk for tidligere år ikke er fullt ut sammenlignbar for indikatoren pedagogtetthet og voksentetthet3.

Indikatoren pedagogtetthet viser andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning i prosent av alle styrere og pedagogiske ledere. Indikatoren omfatter alle barnehager, og sier noe om hvor kvalifisert personell barnehagene har i forhold til kravet i barnehageloven om utdanning på pedagogiske ledere og styrere4. Gjennomsnittet for landet var 90 prosent i 2014 og 91,8 prosent i 2015. 

 

 
Voksentetthet

Bemanning, i form av antall barn per voksen, sier noe om voksentetthet i barnehage. Årsverk til basisvirksomhet inkluderer5:

  • Styrer
  • Pedagogisk leder
  • Barnehagelærer eller tilsvarende
  • Barne- og ungdomsarbeider
  • Assistenter

Stillingskategoriene ble endret fra og med 2014, noe som kan føre til at tallene fra 2013 og tidligere ikke er direkte sammenlignbare med 2014, 2015 og 20166. På landsbasis har voksentettheten vært høyere i kommunale enn i private barnehager i hvert av årene fra 2012 til 2016. I kommunale barnehager sank antall barn per voksen fra 6,2 i 2012 til 6,0 i 2016, og i private barnehager fra 6,5 i 2012 til 6,2 i 2016, noe som innebærer at voksentettheten økte både i kommunale og private barnehager i denne perioden.

 

 

 

 

 

Leke- og oppholdsareal

Differansen mellom kommunale og private barnehager økte fra 0,4 kvadratmeter i 2011 til 0,6 kvadratmeter i 2015, i favør av de kommunale barnehagene. I 2015 var leke- og oppholdsareal på landsnivå 5,8 kvadratmeter i kommunale barnehager mot 5,2 kvadratmeter i private barnehager. I Porsgrunn, Skien, Bamble og Kragerø var leke- og oppholdsarealet noe større i de private barnehagene enn i de kommunale7.

 

 

Åpningstid

Nedenfor viser vi andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag. Hensikten med indikatoren er å vise barnehagenes tilgjengelighet og fleksibilitet i forhold til åpningstid8. Kragerø og Siljan har ingen andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag. I Kragerø og Siljan har barnehagene åpningstid innenfor intervallet fra 9 og inntil 10 timer per dag. 

 

 

 

Foreldrebetaling

Tallene knyttet til foreldrebetaling er ureviderte per 15. mars 2016.

Fra 1. mai 2015 ble det innført en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetaling som innebærer at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten for en barnehageplass. Maksprisen per 2016 er 2655 kroner per måned. Figuren nedenfor  viser betalingssats per måned ved gitt årsinntekt eksklusive kostpenger ved fulltidsopphold (100 prosent) (rapporteringsår +1).

 

 

 

 

Barnehagene i produksjonsindeksen

Årlig presenterer Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi sin rapport som beskriver utviklingen i kommuneøkonomien. I den sammenheng presenterer utvalget beregninger av en produksjonsindeks, basert på KOSTRA data fra det foregående året, som sier noe om nivået på produksjonen i den enkelte kommune i forhold til landsgjennomsnittet9. Produksjonsindeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud er, som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper. I barnehagesektoren er det barn i alderen 0 til 5 år som er målgruppen. Sektorindeksen for barnehage inneholder indikatorene:

  • Korrigerte oppholdstimer i kommunale og private barnehager i forhold til behovskorrigert innbyggertall (vekt i delindeks 0,8)
  • Antall m2 leke og uteareal per barn i alle barnehager (vekt i delindeks 0,1)
  • Andel ansatte med førskolelærerutdanning (vekt i delindeks 0,1).

Nedenfor presenteres grenlandkommunenes indeksverdier for barnehage10. En indeksverdi over 100 indikerer at tjenestetilbudet er bedre enn gjennomsnittet, mens en verdi lavere enn 100 indikerer at tjenestetilbudet er dårligere enn landsgjennomsnittet. For eksempel vil en verdi på 110 indikere at tjenestetilbudet er 10 prosent bedre enn landsgjennomsnittet, men det betyr ikke at kommunen er mer effektiv enn en kommune med lavere indeksverdi.

 

  

 

 

Vis 10 fotnoter

  1. Kildetabell: 06808, Statistisk sentralbyrå, Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2K9978C1Ko&KortNavnWeb=barnehager&PLanguage=0&checked=true
  2. KOSTRA-Faktaark: Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=KS95194000717112&m=KS95194000717112&r=010100&r=EKG13&r=EKA01&r=EAKUO&r=EAK&t=2015&std=checked&v=99224165931931
  3. Til og med 2013 ble det benyttet stillingskategoriene styrer, pedagog og assistent. Fra og med 2014 ble barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeider innført i tillegg til de tre førstnevnte. Barne- og ungdomsarbeidere ble tidligere registrert som assistenter.
  4. KOSTRA-Faktaark: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=KS95194000717112&m=KS95194000717112&r=010100&r=EKG13&r=EKA01&r=EAKUO&r=EAK&t=2015&std=checked&v=1013947357140958
  5. KOSTRA-Faktaark: Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=KS95194000717112&m=KS95194000717112&r=010100&r=EKG13&r=EKA01&r=EAKUO&r=EAK&t=2015&std=checked&v=95194000717066. Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra:https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=KS95194000717112&m=KS95194000717112&r=010100&r=EKG13&r=EKA01&r=EAKUO&r=EAK&t=2015&std=checked&v=K1110525384P00021226
  6. Kildetabell: 06808, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: Se fotnote 1.
  7. Kildetabell: 06808, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: Se fotnote 1.
  8. KOSTRA-Faktaark: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=KS95194000717112&m=KS95194000717112&r=010100&r=EKG13&r=EKA01&r=EAKUO&r=EAK&t=2015&std=checked&v=K1172756960P00012162
  9. Analysene baserer seg på det antall kommuner som har levert tilstrekkelig KOSTRA-data til å inngå i analysen. I 2015 var dette antallet 345 kommuner, i 2014: 373 kommuner, i 2013: 368 kommuner, i 2012: 370 kommuner og i 2011: 359 kommuner. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, (november 2016, side 141), (november 2015, side 109), (november 2014, side 149). Kommunal- og regionaldepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, (november 2013, side 103), (november 2012, side 103). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu.
  10. 2014-tall er hentet fra rapport publisert november 2015  side 113, 2013-tall er hentet fra rapport publisert november 2014 side 153, 2012-tall er hentet fra rapport publisert november 2013 side 109, og 2011-tall er hentet fra rapport publisert november 2012 side 107. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu.