Grunnskole

 

Tallene nedenfor er oppdatert 15. mars 2017.

KG 2016 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2016. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2016 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2016. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

 

Grunnskolesektoren består av:
  • Undervisning
  • Skolefritidstilbud
  • Skolelokaler
  • Skyss mellom hjem og skole

Nedenfor viser vi kommunenes enhetskostnader til hvert av disse områdene. For å komme fram til enhetskostnadene deles utgiftene for hvert område på målgruppen for tjenesten, som enten er antall elever eller antall kommunale brukere.

Kostnader til grunnskole

Fra og med 2013 er utgifter til spesialskoler en del av kommunenes utgifter til grunnskole, men de utgjør en svært liten del av de samlede kostnadene1.

På landsbasis har gjennomsnittlige enhetskostnader til grunnskole økt fra 79825 kroner i 2012 til 91113 kroner i 2016. Det tilsvarer en økning på 14 prosent. 

 

 

 

Kostnader til SFO

På landsbasis har kommunenes gjennomsnittlige enhetskostnader til SFO økt fra 25926 kroner i 2012 til 28834 kroner i 2016.  I fordelingen av landets kommuner fra de med lavest til de med høyest enhetskostnad til SFO, har Kragerø i hele perioden befunnet seg blant de 10 prosent av kommunene i landet med høyest enhetskostnad (selv om den kommunen i landet som har høyest enhetskostnad til SFO har over dobbelt så høye enhetskostnader som Kragerø).

 

 

 

 

Kostnader til skolelokaler

Indikatoren nedenfor viser kommunenes utgifter til skolelokaler målt i forhold til antall elever i kommunale grunnskoler, hvor elevtallet er justert for å samsvare med regnskapsåret. Avskrivninger er med. Investeringer i skolebygg er dermed en faktor som bidrar til økt korrigert brutto driftsutgift.

På landsbasis har kommunenes gjennomsnittlige enhetskostnader til skolelokaler økt fra 16604 kroner i 2012 til 18801 kroner i 2016. 

 

 

 

Kostnader til skoleskyss

Utgifter til skoleskyss utgjør den minste andelen av kommunenes utgifter til grunnskolesektoren. På landsnivå har de gjennomsnittlige enhetskostnadene til skoleskyss økt fra 8330 kroner i 2012 til 10066 kroner i 2016.

Det kan være stor variasjon fra en kommune til en annen når det gjelder hvor stor andel av elevmassen som mottar skoleskyss. Drangedal er den kommunene i Grenland hvor andelen elever som mottar skoleskyss er størst, selv om det har vært en nedgang fra 67 prosent i 2012 til 54,5 prosent i 2016. Porsgrunn er den kommunen i regionen med lavest andel elever som mottar skoleskyss (11,2 prosent i 2016). 

 

 

 

Andel barn i SFO

Denne indikatoren viser andel elever på 1.-4. trinn (6-9 år) som har et skolefritidstilbud. Indikatoren måler dekningsgrad eller bruksrate2. Med det sier den noe om hvor stor andel av målgruppen, barn i alderen 6-9 år, som bruker SFO. På landsbasis har det årlige gjennomsnittet for kommunene ligget rett i overkant av 60 prosent fra 2012 til 2016.

 


Særskilt norskopplæring

Særskilt norskopplæring i grunnskolen gis til elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk, dersom de trenger det for å følge den ordinære undervisningen. På landsbasis var andelen elever som fikk særskilt norskopplæring 7,2 prosent i 2016.

 

Morsmålsopplæring

Indikatoren nedenfor viser andel elever som får morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller tilrettelagt opplæring. Fra og med 2013 er tilrettelagt opplæring inkludert i denne indikatoren. For over halvparten av landets kommuner er verdien for denne indikatoren 0, da antall elever med morsmålsopplæring i mange kommuner er for lavt til at det kan publiseres.

 

 

 

 

Spesialundervisning

Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen har rett på spesialundervisning. Indikatorene nedenfor sier noe om andel elever som får spesialundervisning. På landsbasis har andel elever som får spesialundervisning sunket fra 8,5 prosent i 2012 til 7,8 prosent i 2016.

 

 

 

Lærertetthet

Lærertetthet er en viktig indikator på ressursinnsatsen til utdanning. Det er flere måter å definere og måle lærertetthet på. I KOSTRA er nøkkeltallet for lærertetthet forholdet mellom elevtimer og lærertimer, der alle elevtimer måles i forhold til alle lærertimer unntatt timer avsatt til morsmål og finsk (også kalt gruppestørrelse 1). Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer3.

 

 

 

 

 

Grunnskolepoeng

Indikatoren måler effekten av undervisningen i form av læringsresultat. Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen får vi ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Dersom en elev har færre enn 8 karakterer settes grunnskolepoeng lik 0. I statistikken er elever med grunnskolepoeng lik null ikke inkludert. Indikatoren baserer seg på elever i både kommunale og private grunnskoler4. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for landet under ett var 41,2 i 2016. I fordelingen av landets kommuner fra kommunene med lavest gjennomsnittlig grunnskolepoeng til kommunene med høyest poeng, hadde 25 prosent av kommunene i landet et gjennomsnittlig grunnskolepoeng i 2016 på 41,9 eller høyere.

 

 

 

Overgang fra grunnskole til videregående

Indikatoren måler resultatkvalitet i form av hvor godt kommunens grunnskoler forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren viser direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole etter bostedskommune. Gjennomsnittet for landets kommuner var 98,1 prosent i 2016. 5.

 

 

Foreldrebetaling SFO

Indikatoren viser gjennomsnittssatser for månedlig foreldrebetaling til SFO etter oppholdstid per uke. Gjennomsnittet er beregnet på grunnlag av data fra kommunale, interkommunale og private grunnskoler, og frittstående SFO, i kommunen6.

 

Grunnskolesektoren i produksjonsindeksen

Årlig presenterer Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi en rapport som beskriver utviklingen i kommuneøkonomien. I den sammenheng presenterer utvalget beregninger av en produksjonsindeks, basert på KOSTRA data fra det foregående år, som sier noe om nivået på produksjonen i den enkelte kommune i forhold til landsgjennomsnittet 7. Produksjonsindeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper. I grunnskolesektoren er det barn i skolepliktig alder som er målgruppen. Sektorindeksen for grunnskole inneholder indikatorene8:

  • Grunnskolepoeng (korrigert) (vekt i delindeks 0,376)9
  • Nasjonal prøver 8. trinn (korrigert) (vekt i delindeks 0,376) 10
  • Læringsmiljø (vekt i delindeks 0,188) 11
  • Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i kommunal SFO (vekt i delindeks 0,030)12
  • Andel av brukerne av kommunale SFO med fulltidsplass (vekt i delindeks 0,030)13

Nedenfor presenteres grenlandkommunenes indeksverdier for grunnskole. En indeksverdi over 100 indikerer at tjenestetilbudet er bedre enn gjennomsnittet, mens en verdi lavere enn 100 indikerer at tjenestetilbudet er dårligere enn landsgjennomsnittet. For eksempel vil en verdi på 110 indikere at tjenestetilbudet er 10 prosent bedre enn landsgjennomsnittet, men det betyr ikke at kommunen er mer effektiv enn en kommune med lavere indeksverdi.

 

 

 

 

Vis 13 fotnoter

  1. KOSTRA Arbeidsgrupperapporter 2013, Notater 33/2013, Statistisk sentralbyrå, side 11. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/kostra-arbeidsgrupperapporter-2013
  2. Kommunal- og regionaldepartementet (2001), Håndbok i bruk av KOSTRA-nøkkeltall, Oslo: Fürst og Høverstad ANS, februar 2001
  3. KOSTRA-Faktaark: Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=KS95194189217212&m=KS95194189217212&r=080500&r=EKG13&r=EKA08&r=EAKUO&r=EAK&r=EAK&t=2015&std=checked&v=K1298473190P28049
  4. KOSTRA-Faktaark: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=KS95194189217212&m=KS95194189217212&r=080500&r=EKG13&r=EKA08&r=EAKUO&r=EAK&r=EAK&t=2015&std=checked&v=K1173359819P00004162
  5. KOSTRA-Faktaark: Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=KS95194189217212&m=KS95194189217212&r=080500&r=EKG13&r=EKA08&r=EAKUO&r=EAK&r=EAK&t=2015&std=checked&v=K1173279408P00028594
  6. KOSTRA-Faktaark: Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned, Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/kostra/stt/variabel.cgi?f=1074771228169132&m=1074771228169132&r=080500&r=EKG13&r=EKA08&r=EAKUO&r=EAK&r=EAK&t=2015&std=checked&v=K1267438650P4975
  7. Analysene baserer seg på det antall kommuner som har levert tilstrekkelig KOSTRA-data til å inngå i analysen. I 2015 var dette antallet 345 kommuner, i 2014: 373 kommuner, i 2013: 368 kommuner, i 2012: 370 kommuner og i 2011: 359 kommuner. Kilde: Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, (november 2016, side 141), (november 2015, side 109), (november 2014, side 149), Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, (november 2013, side 103), (november 2012, side 103), Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu.
  8. I 2011 var indikatoren «Antall pc per elev i grunnskolen» med i delindeksen. Den ble tatt ut fra og med 2012.
  9. Grunnskolepoeng (fra og med 2012: korrigerte grunnskolepoeng) har fra 2011 til 2014 variert i delindeksvekt fra 0,754 til 0,752.
  10. Denne indikatoren er ny i delindeksen fra 2015.
  11. Læringsmiljø har fra 2011 til 2014 variert i delindeksvekt fra 0,141 til 0,188.
  12. Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i kommunal SFO har fra 2011 til 2014 variert i delindeksvekt fra 0,029 til 0,030.
  13. Andel av brukerne av kommunale SFO med fulltidsplass har fra 2011 til 2014 variert i delindeksvekt fra 0,029 til 0,030.