Kultur

 

2015-tallene som presenteres nedenfor er ureviderte tall per 9.april 2016.

KG 2015 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2015. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2015 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2015. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

Kostnader til kultursektoren

Indikatoren nedenfor viser kommunenes netto driftsutgifter til de ulike områdene som inngår i kultursektoren:

  • Aktivitetstilbud til barn og unge
  • Folkebibliotek
  • Kino
  • Museer
  • Kunstformidling
  • Idrett
  • Idrettsbygg
  • Kultur- og musikkskoler
  • Andre kulturaktiviteter
  • Kommunale kulturbygg

Kommunens netto driftsutgifter til kultur viser hva kommunen selv må finansiere når gebyr, billettinntekter, brukerbetalinger og øremerkede tilskudd fra stat eller fylkeskommuner (og eventuelt betalinger/refusjoner fra andre kommuner) er trukket fra1.

 

 

Nedenfor vises netto driftsresultat for ulike områder innen kultursektoren. Netto driftsresultat gir her et bilde av kommunenes prioritering mellom de ulike områdene innen kultursektoren. Utgifter til kino, museer og kunstformidling er utelatt i presentasjonen her, da netto driftsutgifter til disse områdene er lave sammenlignet med de andre områdene som inngår i denne sektoren.

Barn og unge

Aktivitetstilbud til barn og unge omfatter blant annet barneparker, fritidsklubber, barne- og ungdomsorganisasjoner, kor, korps, klubber og festivaler. Omfatter både virksomhet i kommunal regi og tilskudd til andre2.

 

 

Folkebibliotek

Nedenfor vises kommunenes utgifter til folkebibliotek og annen lovhjemlet bibliotekvirksomhet (folkebibliotekloven)3.

 

 

Kommunale idrettsbygg og -anlegg

På landsbasis går den største andelen av de kommunale utgiftene til kultursektoren til området kommunale idrettsbygg og -anlegg4. Indikatoren viser kommunens utgifter til blant annet drift og vedlikehold av slike bygg og anlegg, etter at eventuelle leieinntekter, brukerbetaling o.l. er trukket fra.

 

 

Idrett

Indikatoren nedenfor viser kommunenes utgifter og inntekter knyttet til idrettsaktiviteter i kommunal regi, samt tilskudd til andres idrettsanlegg. Merk at alle utgifter til drift, vedlikehold og påkostning av kommunale idrettsanlegg ikke framkommer her, men på netto driftsutgifter til idrettsanlegg – og bygg5.

 

 

 
Kultur- og musikkskoler

Denne indikatoren viser drift av kommunale kulturskoler, og omfatter også utgifter og inntekter knyttet til kulturskoletimen6.

 

 

Andre kulturaktiviteter

Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg omfatter7:

  • Utgifter og inntekter knyttet til kulturaktiviteter i kommunal regi.
  • Tilskudd til organisasjoner, aktiviteter, markeringer, kulturdager og hendelser som drives eller baseres på frivillighet.
  • Tilskudd til drift og vedlikehold av og investeringer i andres kulturbygg.
  • Utgifter til kulturkonsulent og kulturkontor.

 

 

 

 

Kultur i produksjonsindeksen

Årlig presenterer Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi sin rapport som blant annet beskriver utviklingen i kommuneøkonomien. I den sammenheng presenterer utvalget beregninger av en produksjonsindeks, basert på KOSTRA data fra det foregående år, som sier noe om nivået på produksjonen i den enkelte kommune i forhold til landsgjennomsnittet 8. Sektorindeksen for kultur inneholder indikatorene:

  • Bokbestand ved bibliotekene per innbygger (vekt i delindeks 0,237)9
  • Utlån av bøker per innbygger (vekt i delindeks 0,237)10
  • Antall kinoforestillinger per innbygger (vekt i delindeks 0,070)11
  • Besøk kino per innbygger (vekt i delindeks 0,070)12
  • Støtte til aktivitetstilbud til barn og unge per innbygger 6-18 år (vekt i delindeks 0,386)13

Nedenfor presenteres grenlandkommunenes indeksverdier for kultur. En indeksverdi over 100 indikerer at tjenestetilbudet er bedre enn gjennomsnittet, mens en verdi lavere enn 100 indikerer at tjenestetilbudet er dårligere enn landsgjennomsnittet. For eksempel vil en verdi på 110 indikere at tjenestetilbudet er 10 prosent bedre enn landsgjennomsnittet, men det betyr ikke at kommunen er mer effektiv enn en kommune med lavere indeksverdi. 

 

 

 

 

 

Vis 13 fotnoter

  1. Håkonsen, L. & K. Løyland (2012), Kulturutgifter i kommunene, TF-rapport nr. 301, Telemarksforskning, s.12.
  2. Kommunal- og regionaldepartementet (oppdatert 6. desember 2013), Regnskapsrapporteringen i KOSTRA, veiledning, regnskapsåret 2014, side 25.
  3. Kilde samme som fotnote 2, men side 39.
  4. Statistisk sentralbyrå, Kildetabell:  06936, Netto driftsutgifter F 381 (kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg), konsern, År: 2014.
  5. Kilde samme som fotnote 2, men side 40.
  6. Kilde samme som fotnote 2, men side 41.
  7. Kilde samme som fotnote 2, men side 41.
  8. Analysene baserer seg på det antall kommuner som har levert tilstrekkelig KOSTRA-data til å inngå i analysen. I 2015 var dette antallet 345 kommuner, i 2014: 373 kommuner, i 2013: 368 kommuner, i 2012: 370 kommuner og i 2011: 359 kommuner. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, (november 2016, side 141), (november 2015, side 109) og (november 2014, side 149). Kommunal- og regionaldepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, (november 2013, side 103), (november 2012, side 103). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu (lest 2.desember 2015).
  9. I perioden fra 2011 til 2014 hadde denne indikatoren lavest vekt i 2011 med 0,246, og høyest vekt i 2013 med 0,252.
  10. I perioden fra 2011 til 2014 hadde denne indikatoren lavest vekt i 2011 med 0,246, og høyest vekt i 2013 med 0,252.
  11. Denne indikatoren sank fra 0,055 i 2011 til 0,047 i 2014, men har så økt til dagens 0,070. I 2011 het indikatoren Antall kinoseter (antall forestillinger * antall seter) per innbygger.
  12. Denne indikatoren sank fra 0,055 i 2011 til 0,047 i 2014 for så å øke til dagens 0,070.
  13. Har variert fra 0,394 til 0,404.