Hjemmetjeneste og institusjon – felles nøkkeltall

 

NAVs Aa-register har vært hovedkilde for årsverkstall i KOSTRA fram til 2014. Overgangen til a-ordningen gjør at det ikke kan publiseres 2015-tall for årsverk i mars1.

KG 2014 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2014. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2014 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2014. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

Utdanningsnivå

Med fagutdanning menes her helse- og sosialfaglige utdanninger. I tillegg er enkelte andre fagutdanninger også inkludert, fordi det er relevant ut fra tjenestemottakers behov.

Med brukerrettede tjenester menes arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse- og sosialtjenestene i kommunene, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester.

Siljan og Drangedal befant seg blant de 10 prosent av kommunene i landet som 2014 hadde høyest andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning. De øvrige grenlandskommunene befant seg blant de 50 prosent av kommunene som lå nærmest medianen, som i 2014 var 81 prosent2. I forhold til de aktuelle KOSTRA-gruppene ligger Skien på nivå med gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13, mens de øvrige kommunene har en høyere andel enn snittet for de KOSTA-gruppene de hører til.

 

 

Drangedal og Kragerø befant seg i 2014 blant de 25 prosent av kommunene i landet med høyest andel årsverk med fagutdanning fra videregående i brukerrettede tjenester (verdier fra 48 til 63 prosent), mens de øvrige grenlandskommunene befant seg blant den halvpart av landets kommuner som lå nærmest medianen det året (44 prosent)3.

 

Siljan befant seg blant de 10 prosent av landets kommuner som i 2014 hadde høyest andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høyskole/universitet, (verdier fra 40 til 52). Porsgrunn, Skien, Bamble og Drangedal befant seg blant den halvpart av landets kommuner som lå nærmest medianen, som i 2014 var 32 prosent. De 25 prosent av kommunene i landet som hadde lavest andel årsverk i brukerrettede tjenester med høyere utdanning, hadde verdier i intervallet 7 til 28 prosent4.

 

Sykefravær

Indikatoren viser andel avtalte årsverk av kommunalt ansatt personell med legemeldt sykefravær av totalt antall avtalte årsverk i kommunale brukerrettede tjenester i pleie- og omsorgstjenesten. Årsverk av leger og fysioterapeuter på institusjon er ikke inkludert. I fordelingen av landets kommuner hadde de 25 prosent av kommunene med lavest fravær i 2014 en andel på 7,4 prosent eller lavere, mens de 25 prosent av kommunen med høyest fravær hadde en andel på 10,2 prosent eller høyere5.

 

Pleie og omsorg i produksjonsindeksen

Årlig presenterer Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi sin rapport som blant annet beskriver utviklingen i kommuneøkonomien. I den sammenheng presenterer utvalget beregninger av en produksjonsindeks, basert på KOSTRA-data fra det foregående år, som sier noe om nivået på produksjonen i den enkelte kommune i forhold til landsgjennomsnittet 6. Produksjonsindeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper. Vekt i delindeks kan variere noe fra år til år. . Sektorindeksen for pleie og omsorg omfatter både hjemmetjeneste og institusjonstjeneste, og inneholder indikatorene7:

  • Timer hjemmesykepleie og praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall (vekt i delindeks 0,551)
  • Oppholdsdøgn i institusjon i alt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (vekt i delindeks 0,359)
  • Andelen av institusjonsplasser som er i enerom (vekt i delindeks 0,090)

Nedenfor vises grenlandkommunenes indeksverdier for pleie og omsorg. En indeksverdi over 100 indikerer at tjenestetilbudet er bedre enn gjennomsnittet, mens en verdi lavere enn 100 indikerer at tjenestetilbudet er dårligere enn landsgjennomsnittet. For eksempel vil en verdi på 110 indikere at tjenestetilbudet er 10 prosent bedre enn landsgjennomsnittet, men det betyr ikke at kommunen er mer effektiv enn en kommune med lavere indeksverdi. 

 

 

 

 

Vis 7 fotnoter

  1. Kildetabell: 06804, Statistisk sentralbyrå.
  2. KOSTRA-Faktaark: Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning, Statistisk sentralbyrå.
  3. KOSTRA-Faktaark: Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra videregående skole, Statistisk sentralbyrå.
  4. KOSTRA-Faktaark: Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet, Statistisk sentralbyrå.
  5. KOSTRA-Faktaark: Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste, Statistisk sentralbyrå.
  6. Analysene baserer seg på det antall kommuner som har levert tilstrekkelig KOSTRA-data til å kunne inngå i analysen. I 2015 var dette antallet 345 kommuner, i 2014: 373 kommuner, i 2013: 368 kommuner, i 2012: 370 kommuner og i 2011: 359 kommuner. Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet, Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (november 2012, siden 103), (november 2013, side 103). Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (november 2014, side 149), (november 2015, side 109) og (november 2016, side 141). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu (lest 2. desember 2015).
  7. Indikatorene og vektene som inngår i sektorindeksen er endret fra 2014 til 2015.