Hjemmetjeneste og institusjon – felles nøkkeltall

 

Tallene nedenfor er oppdatert 15. mars 2017.

KG 2016 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2016. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2016 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2016. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

Utdanningsnivå

Med fagutdanning menes her helse- og sosialfaglige utdanninger. I tillegg er enkelte andre fagutdanninger også inkludert, fordi det er relevant ut fra tjenestemottakers behov. Med brukerrettede tjenester menes arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse- og sosialtjenestene i kommunene, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester. På landsbasis har gjennomsnittlig andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning holdt seg omkring 74 prosent de siste fem årene.

 

På landsbasis har gjennomsnittlig andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra videregående skole vært gjennomsnittlig 40 prosent de siste fem årene.

 

På landsbasis har gjennomsnittlig andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høyskole eller universitet vært gjennomsnittlig 34 prosent de siste fem årene.

 

Sykefravær

Indikatoren viser andel avtalte årsverk av kommunalt ansatt personell med legemeldt sykefravær av totalt antall avtalte årsverk i kommunale brukerrettede tjenester i pleie- og omsorgstjenesten. Årsverk av leger og fysioterapeuter på institusjon er ikke inkludert. På landsbasis var det legemeldte sykefraværet av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste 9,2 prosent i 2015 og 2016.

 

Pleie og omsorg i produksjonsindeksen

Årlig presenterer Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi sin rapport som blant annet beskriver utviklingen i kommuneøkonomien. I den sammenheng presenterer utvalget beregninger av en produksjonsindeks, basert på KOSTRA-data fra det foregående år, som sier noe om nivået på produksjonen i den enkelte kommune i forhold til landsgjennomsnittet 1. Produksjonsindeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper. Vekt i delindeks kan variere noe fra år til år. . Sektorindeksen for pleie og omsorg omfatter både hjemmetjeneste og institusjonstjeneste, og inneholder indikatorene2:

  • Timer hjemmesykepleie og praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall (vekt i delindeks 0,551)
  • Oppholdsdøgn i institusjon i alt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (vekt i delindeks 0,359)
  • Andelen av institusjonsplasser som er i enerom (vekt i delindeks 0,090)

Nedenfor vises grenlandkommunenes indeksverdier for pleie og omsorg. En indeksverdi over 100 indikerer at tjenestetilbudet er bedre enn gjennomsnittet, mens en verdi lavere enn 100 indikerer at tjenestetilbudet er dårligere enn landsgjennomsnittet. For eksempel vil en verdi på 110 indikere at tjenestetilbudet er 10 prosent bedre enn landsgjennomsnittet, men det betyr ikke at kommunen er mer effektiv enn en kommune med lavere indeksverdi.

 

 

 

 

Vis 2 fotnoter

  1. Analysene baserer seg på det antall kommuner som har levert tilstrekkelig KOSTRA-data til å kunne inngå i analysen. I 2015 var dette antallet 345 kommuner, i 2014: 373 kommuner, i 2013: 368 kommuner, i 2012: 370 kommuner og i 2011: 359 kommuner. Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet, Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (november 2012, siden 103), (november 2013, side 103). Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (november 2014, side 149), (november 2015, side 109) og (november 2016, side 141). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu (lest 2. desember 2015).
  2. Indikatorene og vektene som inngår i sektorindeksen er endret fra 2014 til 2015.