Hjemmetjeneste

 

Tallene er oppdatert 15. juni 2016.

KG 2015 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2015. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2015 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2015. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

I 2015 var det nesten 6000 innbyggere i Grenland som mottok kommunale pleie- eller omsorgstjenester. Ved fordelingen av disse på aldersgrupper var andelen 67 år og eldre like stor som andelen 66 år og yngre. Gitt denne innfallsvinkelen er pleie- og omsorgstjenester i dag like mye omsorg til yngre som omsorg til eldre, men hvor pleie- og omsorgstjenester til de yngre i større grad er hjemmetjeneste- og boligbasert, mens tjenestene til de eldre i større grad er institusjonsbasert1. Nedenfor ser vi nærmere på kostnader ved å tilby hjemmetjenester, kommunenes inntekter i form av brukerbetaling og ulike brukergrupper.

Hjemmetjeneste og kostnad

Utgifter til hjemmetjenester omfatter:

  • Helsetjenester i hjemmet (også helsetjenester i omsorgsbolig)
  • Praktisk bistand og opplæring
  • Brukerstyrt personlig assistent
  • Avlastning utenfor institusjon
  • Omsorgslønn

På landsbasis økte utgiftene til hjemmetjenester med gjennomsnittlig 6 prosent per år fra 2011 til 2014. Fra 2014 til 2015 var det en ørliten nedgang i enhetskostnadene med 0,3 prosent. I kroner tilsvarte det en økning på landsbasis fra (avrundet) 196 000 kroner i 2011 til 238 000 kroner i 2015.

Når vi ser nærmere på kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter til hjemmetjenester i perioden fra 2011 til 2015 under ett og sammenligner grenlandskommunene med resten av kommune-Norge, så ser vi at Siljan i den gitte perioden har vært blant de 25 prosent av kommunene i landet med lavest enhetskostnad til hjemmetjenester, mens Kragerø og Bamble har vært blant de 25 prosent av kommunene med høyest enhetskostnad.

  

 

 

Mottakere av hjemmetjenester fordelt på alder

I perioden fra 2011 til 2015 har det på landsbasis vært en økning i andel mottakere av hjemmetjenester fra 18 til 20 per 1000 i aldersgruppen 0-66 år, mens det har vært en nedgang i andel mottakere blant de eldre, fra 76 til 68 mottakere per 1000 i aldersgruppen 67-79 år og fra 343 til 325 mottakere per 1000 i aldersgruppen 80 år og eldre.

Tendensen til nedgang i dekningsgraden for de to eldste aldersgruppene, finner vi også i flere av grenlandskommunene. I samtlige kommuner (unntatt Porsgrunn der verdien var den samme) var dekningsgraden for aldersgruppen 67-79 år lavere i 2015 enn hva den var i 2011, og i Siljan, Bamble og Skien var den i 2015 lavere enn landsgjennomsnittet.

Drangedal og Kragerø er de grenlandskommunene med best dekningsgrad på hjemmetjenester for samtlige av de tre aldersgruppene. Blant de eldste ser vi også at Bamble har høy dekningsgrad. Som vi kommer tilbake til under fanen «Institusjon», så kan den høye dekningsgraden på hjemmetjenester i Bamble, Drangedal og Kragerø ha sammenheng med en lavere dekningsgrad for institusjonstjenester.

For de yngre hjemmetjenestemottakere ser vi at dekningsgraden i grenlandskommunene er på nivå med eller høyere enn landsgjennomsnittet, unntatt i Siljan.

 

 

 

 

 

 

Mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov

Indikatorene nedenfor viser tjenester i forbindelse med:

  • Praktisk bistand og opplæring knyttet til daglige gjøremål
  • Brukerstyrt personlig assistent
  • Avlastning utenfor institusjon eller bolig
  • Omsorgslønn
  • Hjemmesykepleie

På landsbasis er andelen som har omfattende bistandsbehov større blant de yngre (0-66 år) enn blant de eldre hjemmetjenestemottakerne (67-79 år og 80 år og eldre). Dette kan ha sammenheng med at eldre med omfattende omsorgsbehov ofte får langtidsopphold i en institusjon, mens det er et mål å unngå langtidsplass i institusjon for yngre mottakere2. Vi ser at tendensen på landsbasis ikke gjelder for alle kommuner. I Bamble og Kragerø er andelen hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov større blant de eldre enn blant de yngre. En forklaring på dette kan være at andelen institusjonsplasser i Bamble og Kragerø målt i forhold til mottakere av pleie- og omsorgstjenester er lav. Eldre med omfattende bistandsbehov, som ikke har institusjonsplass, vil da måtte få bistanden i form av hjemmetjeneste.

I Drangedal (2014 og 2015) og i Siljan var antall mottakere med omfattende tjenestetilbud fordelt på aldersgrupper for lavt til at antallet kan publiseres av personvernhensyn.

 

  

 

 

 

Brukerbetaling

Hjemmesykepleie og tjenester til personlig stell og egenomsorg er gratis, men kommunen kan ta betaling for hjemmehjelp og husmorvikartjenester. Kommunen kan selv bestemme nivået på egenandelene for praktisk bistand, men kan ikke ta mer betalt enn hva det koster å produsere tjenesten. I tillegg må kommunen se egenandelen i sammenheng med brukerens inntekter, samt ikke overskride et forskriftsfestet maksimalbeløp for personer i husholdninger med en samlet skattbar nettoinntekt under 2G3. Blant grenlandskommunene skiller spesielt Drangedal seg ut med lavere brukerbetaling enn de øvrige kommunene. 

 

 

Vis 3 fotnoter

  1. S. O. Daatland & B. Otnes, Skandinaviske trender i eldreomsorgen, Institusjon eller omsorgsbolig, Statistisk sentralbyrå, Samfunnsspeilet 3/2015. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/_attachment/242845?_ts=1506527af18.
  2. B. Gabrielsen et.al., Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS), Statistisk sentralbyrå, Notater 2008/42, s. 14.
  3. Regjeringen.no (oppdatert 18.12.2014), Egenbetaling for kommunale tjenester i og utenfor institusjon, Regjeringen.no. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse–og-omsorgstjenester-i-kommunene/innsikt/egenbetaling-i-og-utenfor-institusjon/id434597/.