Institusjon

 

Tallene er oppdatert 15. juni 2016.

KG 2015 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2015. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2015 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2015. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

Institusjonstjeneste og kostnad

Helse- og omsorgstjenester i institusjon omfatter:

  • Aldershjem
  • Sykehjem
  • Barnebolig
  • Institusjonslokaler

Helse- og omsorgstjenester i institusjon omfatter både døgnopphold og tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, for eksempel re-/habilitering og avlastning. Det omfatter ikke kommunale institusjoner knyttet til rusomsorg. Heller ikke tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, men utgifter til drift og vedlikehold av lokaler for akutt døgnopphold er inkludert1.

På landsbasis økte den gjennomsnittlige kostnaden for en institusjonsplass fra nesten 900 000 kroner i 2011 til nesten 1 070 000 kroner i 2015. Skien, Porsgrunn, Kragerø og Siljan har hatt en kostnadsutvikling på nivå med landsgjennomsnittet. Drangedal er blant de 25 prosent av kommunene i landet med lavest enhetskostnad til institusjon, mens Bamble er blant de 25 prosent av kommunene med høyest enhetskostnad. Vi mangler gjennomsnittsverdi for Kostra-gruppe 2 i 2015, men gjennomsnittsverdien i 2014 var 992 981 kroner.

  

 

Fordeling av omsorgstjenester på institusjon

Det varierer mellom kommunene hvordan omsorgstjenestene er fordelt på institusjonstjenester og hjemmetjenester. I den siste tiårsperioden (2007-2015) har antall institusjonsplasser i prosent av mottakere av omsorgstjenester på landsbasis sunket fra 21,4 prosent til 17,8 prosent. Når vi ser utviklingen i grenlandskommunene i den samme tidsperioden, ser vi at tendensen i Porsgrunn og Skien også har vært nedadgående. I de øvrige grenlandskommunene fluktuerer verdiene og andelen institusjonsplasser var ikke lavere i 2015 enn hva den var i 2007. På den annen side er andelen institusjonsplasser i utgangspunktet lav i Kragerø og Bamble. Disse to kommunene var blant de 10 prosent av kommunene i landet med lavest andel institusjonsplasser i 2015.

 

  

 

Andelen av de eldste med institusjonsplass

Den første indikatoren nedenfor viser andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon (sykehjem, aldershjem og boform med heldøgns bemanning) målt i forhold til det totale antall innbyggere 80 år og eldre. Når det i denne sammenheng registreres andel innbyggere som er beboere på institusjon, tas det ikke hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. For de kommuner som selger plasser til andre kommuner, vil dekningsgraden derfor kunne være høyere enn hva den ville vært, dersom man kun hadde målt antall beboere som samtidig også var innbyggere i kommunen. 

På landsbasis har det vært en nedgang fra 14,1 prosent i 2015 til 13,6 prosent i 2011 i andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon, og vi ser at (med noen få unntak) har grenlandskommunene ligget under landsnivå i denne perioden. Den lave dekningen av institusjonsplasser generelt i Kragerø og Bamble avspeiler seg også i en lav dekning av institusjonsplasser for de eldste. Nedgangen i dekningsgrad i Kragerø fra 2014 skyldes en nedgang i antall institusjonsbeboere samtidig som antall innbyggere 80 år eldre har økt. Økningen i dekningsgrad i Drangedal skyldes en nedgang i antall innbyggere 80 år og eldre samtidig som antall institusjonsbeboere var tilnærmet uendret. I Skien og Porsgrunn har den relative nedgangen i antall institusjonsbeboere vært sterkere enn nedgangen i antall innbyggere 80 år og eldre. I Bamble og Siljan har det vært en økning i antall eldre, men tilnærmet ingen endring i antall institusjonsbeboere.

 

 

 

Ovenfor så vi på hvordan dekningsgraden for eldre institusjonsbeboere har endret seg i løpet av den siste femårs perioden. I figuren nedenfor viser vi et situasjonsbilde per 2015 når det gjelder fordelingen av innbyggere 80 år og eldre som enten er beboere på institusjon, mottar hjemmetjenester eller ikke mottar omsorgstjenester. Som vi så i figuren ovenfor ser er andelen eldre som er beboere på institusjon høyest i Porsgrunn og lavest i Kragerø og Bamble. Totalt er imidlertid ikke andelen eldre som mottar omsorgstjeneste lavere i Kragerø og Bamble sammenlignet med de andre grenlandskommunene. Unntaket er Drangedal som er eneste grenlandskommune med en høyere andel eldre som mottar  omsorgstjeneste sammenlignet med landet. Likevel, i de fleste kommunene mottar over halvparten av de eldste (80 år og eldre) ingen omsorgstjeneste.

andel-eldre-innbyggere-tjenester

 

 

 

Korttidsplasser

Fordelingen av institusjonsplasser på langtids- og korttidsplasser kan gi oss informasjon om kommunens mottakskapasitet. Dekningsgraden for institusjonsplass til de eldste har sunket, og tilgang på korttidsplasser vil være viktig for å sikre bistand til ulike pasientgrupper og for å avhjelpe for de som blir stående i kø i påvente av en sykehjemsplass. Indikatoren nedenfor viser andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold (korttidsplasser) i forhold til institusjonsplasser totalt, hvor sykehjem, aldershjem og boform med heldøgns omsorg er inkludert, men ikke barneboliger og avlastningsinstitusjoner (i grenlandskommunene er institusjonsplasser i denne sammenheng motsvarende sykehjemsplasser). Det er ikke korrigert for eventuell utleie.

For landet under ett var det en økning i andel korttidsplasser fra 2011 til 2014. Denne økningen kan ha sammenheng med styrking av kommunenes tilbud om korttidsplasser i forbindelse med Samhandlingsreformen (Øyeblikkelig-hjelp-plassene regnes som en del av plassene avsatt til tidsbegrenset opphold). Fra 2014 til 2015 var det imidlertid en liten nedgang fra 18,7 til 18,2 prosent. Drøye 170 kommuner hadde en nedgang i andelen korttidsplasser fra 2014 til 2015, hvor av Skien, Porsgrunn, Bamble og Kragerø var blant disse kommunene. Størst var nedgangen i Skien og Porsgrunn hvor det var henholdsvis 32  og 13 færre korttidsplasser i 2015 enn hva det var i 2014. Selv om det også var en nedgang i det totale antall sykehjemsplasser i disse to kommunene fra 2014 til 2015, så var nedgangen i antall korttidsplasser større enn nedgangen i antall sykehjemsplasser. I Siljan og Drangedal var det en økning i antall korttidsplasser. Etter en periode med økning sankt antall korttidsplasser i Bamble og Kragerø med 4 plasser fra 2013 til 2015. I Kragerø forble antall sykehjemsplasser uendret i perioden, men nedgangen i antall korttidsplasser i Bamble tilsvarte nedgangen i antall sykehjemsplasser.

 

I tillegg til å se på den strukturelle tilgangen på korttidsplasser, som indikatoren ovenfor viser, så kan gjennomstrømning eller sirkulasjon av pasienter gi oss informasjon om den årlige utskiftingen av pasienter i korttidsplasser2. Nedenfor sammenligner vi endring i gjennomstrømning av personer per korttidsplass og endring i gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn per pasient. På landsbasis har det vært en økning i gjennomstrømningen av pasienter på korttidsplass fra 2012 til 2015. Hele økningen kom imidlertid i 2013 og de to siste årene har det vært lite endring av gjennomstrømningen på landsnivå.

I Porsgrunn var antall korttidsplasser og antall tidsbegrensede opphold gjennom 2015 nesten dobbelt så stort som i Skien. Samtidig var antall (unike) personer på tidsbegrenset opphold i løpet av året omtrent bare 10 prosent større i Porsgrunn enn i Skien (hver pasient teller bare én gang, selv om den samme pasienten har flere opphold i løpet av året). En liten nedgang i gjennomstrømning i Porsgrunn innebærer at det i løpet av 2015 var nesten 1 pasient færre per korttidsplass enn hva det var i 2014. Samtidig økte antall gjennomsnittlig oppholdsdøgn per opphold med omtrent 2 døgn. Dette kan sees i sammenheng med en økning i andel pasienter på korttidsopphold med omfattende bistandsbehov.

I Skien økte antall pasienter per korttidsplass med drøye 2 pasienter fra 2014 til 2015. Samtidig var det en nedgang i gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn per person med 8 døgn. Andelen pasienter med omfattende bistandsbehov var på samme nivå som Porsgrunn, hvor omtrent halvparten av pasientene hadde omfattende bistandsbehov.

Fra å ha hatt svært lav gjennomstrømning og dertil et høyt antall gjennomsnittlig oppholdsdøgn, har Kragerø økt gjennomstrømningen og redusert oppholdsdøgn til nivå med de andre grenlandskommunene.

I Bamble har det vært en liten nedgang i antall tidsbegrensede opphold i løpet av 2015, mens det i Drangedal har vært en markant økning.

 

 

Skjermede enheter

Indikatoren viser plasser i skjermede enheter i prosent av alle institusjonsplasser i kommunen per 31.12. Verdi for Drangedal i 2011 var null.

Det totale antall institusjonsplasser var i 2015 «bare» 18 prosent høyere i Skien enn i Porsgrunn, mens antallet plasser for personer med demens var dobbelt så stort i Skien som i Porsgrunn.

 

 

 

Rehabilitering og habilitering

Indikatoren viser plasser avsatt til rehabilitering og habilitering i forhold til alle institusjonsplasser i kommunen (både kommunale og private).

 

 

 

Lege- og fysioterapidekning

De neste to indikatorene viser gjennomsnittlig antall legetimer og gjennomsnittlig antall fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem og i boform med heldøgns omsorg og pleie. Legetimer og fysioterapitimer innbefatter avtalte timer per uke både i kommunale og private sykehjem/boformer, og inkluderer også tid til journalføring, telefontid med mer. Verdien angis i timer med to desimaler, det vil si at 0,1 timer tilsvarer 6 minutter, 0,2 timer tilsvarer 12 minutter og så videre.

På landsbasis har legedekningen økt fra 0,39 timer per sykehjemsbeboer i 2011 til 0,53 timer i 2015.

I fordelingen av landets kommuner fra de kommunene med færrest antall timer legetimer per sykehjemsbeboer til de kommunene med flest antall timer, var Skien i 2013, 2014 og 2015 blant de kommunene med flest antall legetimer per sykehjemsbeboer.

 

På landsbasis har antall fysioterapitimer per sykehjemsbeboer økt fra 0,34 timer i 2011 til 0,42 timer i 2015.  I 2014 varierte fysioterapidekningen i Grenland fra Bamble med gjennomsnittlig 35 minutter per beboer på sykehjem til Drangedal med gjennomsnittlig 11 minutter. Medianen for landet var 19 minutter det året3.

 

 

Enerom

De to neste indikatoren viser andel plasser i enerom i institusjon (sykehjem, aldershjem og boform for heldøgns omsorg og pleie) for eldre og funksjonshemmede. Unntatt fra institusjonsbegrepet her er rene avlastningsboliger/-institusjoner for funksjonshemmede og barneboliger. I fordelingen av landets kommuner hadde 25 prosent av kommunene i 2015 en andel på 93,9 prosent eller mindre, mens 75 prosent av kommunene hadde en andel høyere enn 93,9 prosent4.

 

Med «brukertilpasset» menes det at rommet er utformet slik at beboerens behov blir møtt, samtidig som nødvendig pleie kan skje på en hensiktsmessig måte. Eget bad og wc forutsetter at det er direkte adkomst fra beboerens rom. I fordelingen av landets kommuner hadde 25 prosent av kommunene i 2015 en andel på 79 prosent eller lavere, mens 75 prosent av kommunene hadde en andel høyere enn 79 prosent5.

 

Brukerbetaling

Indikatoren nedenfor viser brukerbetaling i institusjon i forhold til kommunens brutto driftsutgifter til samme formål. Denne indikatoren er ny fra 2016, og viser verdier fra og med 20156.

 

Vis 6 fotnoter

  1. Kommunal- og regionaldepartementet, Veiledning til regnskapsrapporteringen i KOSTRA – Regnskapsåret 2016, side 31. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/_attachment/260532?_ts=1537a24e298.
  2. Helse- og omsorgsdepartementet, Høringsnotat – forslag til lovendringer. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/3924e69b15d24b6f931071be0a2671bf/hoeringsnotat_7_sept_15.pdf
  3. Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-Faktaark, Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Konsern.
  4. KOSTRA-Faktaark: Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner, Statistisk sentralbyrå.
  5. KOSTRA-Faktaark: Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc, Statistisk sentralbyrå.
  6. Fram til og med 2014 ble denne indikatoren målt som korrigerte brutto driftsutgifter. Fra 2015 har SSB endret dette til brutto driftsutgifter, som skyldes at noen kommuner i landet har et stort innslag av private institusjoner. For disse kommunene er det viktig at brukerbetalingen viser det totale bildet, og ikke kun kommunale institusjoner. Kilde: KOSTRA Arbeidsgrupperapporter 2015, Statistisk sentralbyrå, side 31 og 32. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/_attachment/234861?_ts=14ecf202050