Institusjon

 

Tallene er oppdatert 15. mars 2017.

KG 2016 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2016. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2016 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2016. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

Institusjonstjeneste og kostnad

Helse- og omsorgstjenester i institusjon omfatter:

  • Aldershjem
  • Sykehjem
  • Barnebolig
  • Institusjonslokaler

Helse- og omsorgstjenester i institusjon omfatter både døgnopphold og tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, for eksempel re-/habilitering og avlastning. Det omfatter ikke kommunale institusjoner knyttet til rusomsorg. Heller ikke tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, men utgifter til drift og vedlikehold av lokaler for akutt døgnopphold er inkludert1.

På landsbasis økte den gjennomsnittlige kostnaden for en institusjonsplass fra nesten 970 000 kroner i 2012 til drøye 1,1 million kroner i 2016. Skien, Porsgrunn, Kragerø og Siljan har hatt en kostnadsutvikling på nivå med landsgjennomsnittet. Drangedal var fram til og med 2015 blant de 25 prosent av kommunene i landet med lavest enhetskostnad til institusjon, mens Bamble i 2016 var blant de 10 prosent av kommunene i landet med høyest enhetskostnad. Vi mangler gjennomsnittsverdi for Kostra-gruppe 1 i 2016, men gjennomsnittsverdien for denne Kostra-gruppen i 2015 var 1 008 387 kroner.

 

 

Fordeling av omsorgstjenester på institusjon

Det varierer mellom kommunene hvordan omsorgstjenestene er fordelt på institusjonstjenester og hjemmetjenester. I den siste tiårsperioden (2007-2016) har antall institusjonsplasser i prosent av mottakere av omsorgstjenester på landsbasis sunket fra 21,4 prosent til 17,5 prosent. Andelen institusjonsplasser er i utgangspunktet lav i Kragerø og Bamble. Disse to kommunene var blant de 10 prosent av kommunene i landet med lavest andel institusjonsplasser i 2016.

 

 

 

Andelen av de eldste med institusjonsplass

Den første indikatoren nedenfor viser andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon (sykehjem, aldershjem og boform med heldøgns bemanning) målt i forhold til det totale antall innbyggere 80 år og eldre. Når det i denne sammenheng registreres andel innbyggere som er beboere på institusjon, tas det ikke hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. For de kommuner som selger plasser til andre kommuner, vil dekningsgraden derfor kunne være høyere enn hva den ville vært, dersom man kun hadde målt antall beboere som samtidig også var innbyggere i kommunen. 

På landsbasis har det vært en nedgang fra 14,2 prosent i 2012 til 13,3 prosent i 2016 i andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon, og vi ser at (med noen få unntak) har grenlandskommunene ligget under landsnivå i denne perioden. Den lave dekningen av institusjonsplasser generelt i Kragerø og Bamble avspeiler seg også i en lav dekning av institusjonsplasser for de eldste.

 

 

 

Ovenfor så vi hvordan dekningsgraden for eldre institusjonsbeboere har endret seg i løpet av de siste fem årene. I figuren nedenfor viser vi et situasjonsbilde per 2016 når det gjelder fordelingen av innbyggere 80 år og eldre som enten er beboere på institusjon, mottar hjemmetjenester eller ikke mottar omsorgstjenester. Som vi så i figuren ovenfor så er andelen eldre som er beboere på institusjon høyest i Porsgrunn og lavest i Kragerø og Bamble. Totalt er imidlertid ikke andelen eldre som mottar omsorgstjeneste lavere i Kragerø og Bamble sammenlignet med de andre grenlandskommunene. Unntaket er Drangedal som er eneste grenlandskommune med en høyere andel eldre som mottar  omsorgstjeneste sammenlignet med landet. Likevel, i de fleste kommunene mottar over halvparten av de eldste (80 år og eldre) ingen omsorgstjeneste.

 1, 2016 (2) andel innbyggere 80 år og over som mottar omsorgstjeneste

 

 

 

Korttidsplasser

Fordelingen av institusjonsplasser på langtids- og korttidsplasser kan gi oss informasjon om kommunens mottakskapasitet. Dekningsgraden for institusjonsplass til de eldste har sunket, og tilgang på korttidsplasser vil være viktig for å sikre bistand til ulike pasientgrupper og for å avhjelpe for de som blir stående i kø i påvente av en sykehjemsplass. Indikatoren nedenfor viser andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold (korttidsplasser) i forhold til institusjonsplasser totalt, hvor sykehjem, aldershjem og boform med heldøgns omsorg er inkludert, men ikke barneboliger og avlastningsinstitusjoner (i grenlandskommunene er institusjonsplasser i denne sammenheng motsvarende sykehjemsplasser). Det er ikke korrigert for eventuell utleie.

For landet under ett var det en økning i andel korttidsplasser fra 2011 til 2013. Denne økningen kan ha sammenheng med styrking av kommunenes tilbud om korttidsplasser i forbindelse med Samhandlingsreformen (Øyeblikkelig-hjelp-plassene regnes som en del av plassene avsatt til tidsbegrenset opphold). Fra 2014 til 2016 var det på landsnivå  en liten nedgang i andel korttidsplasser fra 18,7 til 18,2 prosent.

 

I tillegg til å se på den strukturelle tilgangen på korttidsplasser, som indikatoren ovenfor viser, så kan gjennomstrømning eller sirkulasjon av pasienter gi oss informasjon om den årlige utskiftingen av pasienter i korttidsplasser2. Nedenfor sammenligner vi endring i gjennomstrømning av personer per korttidsplass og endring i gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn per pasient. På landsbasis fikk man en økning i gjennomstrømningen av pasienter på korttidsplass fra 7,6 i 2012 til 8,6 i 2013. I 2016 hadde gjennomstrømningen falt til 8,4.

I Porsgrunn var antall korttidsplasser og antall tidsbegrensede opphold gjennom 2015 nesten dobbelt så stort som i Skien. Samtidig var antall (unike) personer på tidsbegrenset opphold i løpet av året omtrent bare 10 prosent større i Porsgrunn enn i Skien (hver pasient teller bare én gang, selv om den samme pasienten har flere opphold i løpet av året). En liten nedgang i gjennomstrømning i Porsgrunn innebærer at det i løpet av 2015 var nesten 1 pasient færre per korttidsplass enn hva det var i 2014. Samtidig økte antall gjennomsnittlig oppholdsdøgn per opphold med omtrent 2 døgn. Dette kan sees i sammenheng med en økning i andel pasienter på korttidsopphold med omfattende bistandsbehov.

I Skien økte antall pasienter per korttidsplass med drøye 2 pasienter fra 2014 til 2015. Samtidig var det en nedgang i gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn per person med 8 døgn. Andelen pasienter med omfattende bistandsbehov var på samme nivå som Porsgrunn, hvor omtrent halvparten av pasientene hadde omfattende bistandsbehov.

Gjennomstrømningstall for Siljan er stiplet. Det samme gjelder for Drangedal for årene 2013 og 2016.

 

 

 

 

Skjermede enheter

Indikatoren viser plasser i skjermede enheter i prosent av alle institusjonsplasser i kommunen per 31.12. På landsbasis har det vært en økning i andel plasser i skjermet enhet for personer med demens fra 22,8 prosent i 2012 til 27,1 prosent i 2016.

 

 

 

 

Rehabilitering og habilitering

Indikatoren viser plasser avsatt til rehabilitering og habilitering i forhold til alle institusjonsplasser i kommunen (både kommunale og private).

 

 

 

Lege- og fysioterapidekning

De neste to indikatorene viser gjennomsnittlig antall legetimer og gjennomsnittlig antall fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem og i boform med heldøgns omsorg og pleie. Legetimer og fysioterapitimer innbefatter avtalte timer per uke både i kommunale og private sykehjem/boformer, og inkluderer også tid til journalføring, telefontid med mer. Verdien angis i timer med to desimaler, det vil si at 0,1 timer tilsvarer 6 minutter, 0,2 timer tilsvarer 12 minutter og så videre. På landsbasis har legedekningen økt fra 0,43 timer per sykehjemsbeboer i 2012 til 0,54 timer i 2016.

 

 

På landsbasis har antall fysioterapitimer per sykehjemsbeboer økt fra 0,36 timer i 2012 til 0,42 timer i 2016.  I 2016 varierte fysioterapidekningen i Grenland fra Bamble med gjennomsnittlig 35 minutter per beboer på sykehjem til Drangedal med gjennomsnittlig 14 minutter.

 

 

 

Enerom

De to neste indikatoren viser andel plasser i enerom i institusjon (sykehjem, aldershjem og boform for heldøgns omsorg og pleie) for eldre og funksjonshemmede. Unntatt fra institusjonsbegrepet her er rene avlastningsboliger/-institusjoner for funksjonshemmede og barneboliger3.

 

Med «brukertilpasset» menes det at rommet er utformet slik at beboerens behov blir møtt, samtidig som nødvendig pleie kan skje på en hensiktsmessig måte. Eget bad og wc forutsetter at det er direkte adkomst fra beboerens rom4.

 

Brukerbetaling

Indikatoren nedenfor viser brukerbetaling i institusjon i forhold til kommunens brutto driftsutgifter til samme formål. Denne indikatoren er ny fra 2016, og viser verdier fra og med 20155.

 

 

Vis 5 fotnoter

  1. Kommunal- og regionaldepartementet, Veiledning til regnskapsrapporteringen i KOSTRA – Regnskapsåret 2016, side 31. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/_attachment/260532?_ts=1537a24e298.
  2. Helse- og omsorgsdepartementet, Høringsnotat – forslag til lovendringer. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/3924e69b15d24b6f931071be0a2671bf/hoeringsnotat_7_sept_15.pdf
  3. KOSTRA-Faktaark: Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner, Statistisk sentralbyrå.
  4. KOSTRA-Faktaark: Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc, Statistisk sentralbyrå.
  5. Fram til og med 2014 ble denne indikatoren målt som korrigerte brutto driftsutgifter. Fra 2015 har SSB endret dette til brutto driftsutgifter, som skyldes at noen kommuner i landet har et stort innslag av private institusjoner. For disse kommunene er det viktig at brukerbetalingen viser det totale bildet, og ikke kun kommunale institusjoner. Kilde: KOSTRA Arbeidsgrupperapporter 2015, Statistisk sentralbyrå, side 31 og 32. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/_attachment/234861?_ts=14ecf202050