Kommunehelsetjeneste

 

 

Tallene nedenfor er oppdatert 15. juni 2016.

KG 2015 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2015. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2015 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2015. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

Enhetskostnader

Kommunehelsetjeneste består av:

  • Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (funksjon 232)
  • Annet forbyggende helsearbeid (funksjon 233)
  • Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering (funksjon 241)

På landsbasis økte enhetskostnadene til kommunehelse fra 2450 kroner i 2011 til 2973 kroner i 2015. Enhetskostnadene i Porsgrunn og Skien har i femårsperioden ligget lavere enn enhetskostnadene for landet sett under ett, mens de har vært gjennomgående høyere i Drangedal. I Porsgrunn er det først og fremst en økning i de absolutte utgiftene til funksjon 241 som forklarer mesteparten av kostnadsøkningen fra 2011 til 2015. Kostnadene til funksjon 241 har steget like mye relativt sett i Skien som i Porsgrunn, men i Skien har det vært en nedgang i utgifter til funksjon 233, som har dekket inn for deler av økningen i utgifter til funksjon 241, slik at kostnadsveksten for kommunehelsetjenesten ikke har vært like sterk i Skien som i Porsgrunn.

 

 

Lege- og fysioterapidekning

De to neste indikatorene viser henholdsvis legedekning og fysioterapidekning (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste (funksjon 232), forebyggende arbeid, helse og sosial (funksjon 233), diagnose, behandling og rehabilitering (funksjon 241), pleie i institusjon (funksjon 253) og administrasjon (funksjon 120) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Merk derfor at disse to indikatorene gir ett uttrykk for lege- og fysioterapidekningen ikke bare innen kommunehelsetjenesten, men også innen hjemmetjeneste og institusjon. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. På landsbasis har antall legeårsverk per 10 000 innbyggere økt fra 9,7 i 2011 til 10,5 i 2015, mens antall fysioterapiårsverk i samme periode har økt fra 8,6 til 9,0.

  

  

 

 

 

 

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Indikatoren viser dekningen av helsesøstre til helsestasjons- og skolehelsetjenesten målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall barn i aldersgruppen 0-5 år. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Skolehelse- og helsestasjonstjenestens målgruppe er barn og ungdom i alderen 0-20 år og gravide. Indikatoren tar for seg alle helsesøsterårsverk knyttet til funksjon 232, men måler det kun i forhold til barn i alderen 0- 5 år og ikke i forhold til hele målgruppen 1. På landsbasis har antall årsverk av helsesøstre per 10 000 innbyggere 0-5 år økt fra 55,6 prosent i 2011 til 66,7 prosent i 2015. Best dekningsgrad i 2015 var det i Kragerø, der ett helsesøsterårsverk fulgte opp 90 barn i alderen 0-5 år, mens ett helsesøsterårsverk i Drangedal samme år fulgte opp 246 barn i samme aldersgruppe. 

 

  

Jordmortjenesten

Indikatoren viser dekningen av jordmødre til skolehelse- og helsestasjonstjenesten målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall fødte. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året 2.

Siljan har ikke egen jordmorressurs, men kjøper tjenesten av Skien kommune. Indikatorverdi for Siljan får vi derfor ikke vist. Økningen i dekningsgrad i Drangedal og Bamble skyldes en nedgang i antall fødsler samtidig som antall årsverk er uendret. I Kragerø skyldes nedgangen i dekningsgrad reduksjon i årsverk samtidig som antall fødte er tilnærmet uendret. I Skien skyldes økt dekningsgrad de siste to årene en økning i årsverk samtidig som antall fødte var lavere enn foregående år.

 

 

Åpningstid ved helsestasjon for ungdom

Med helsestasjon for ungdom menes helsetjeneste der rådgivning, veiledning, undersøkelse og behandling er tilrettelagt for ungdoms behov og på deres premisser. Tilbudet er et supplement til den obligatoriske skolehelsetjenesten. Av landets 428 kommuner var det 27 prosent av kommunene som hadde rapportert 0 timer/ingen tilgjengelighet i 2015. Blant disse kommunene var Siljan og Drangedal. Blant de nesten 73 prosent av landets kommuner som rapporterte at de hadde helsestasjonstjeneste for ungdom tilgjengelig, var Skien blant de større kommunene i landet med høy dekningsgrad i forhold til åpningstid 3.

  

Primærhelsetjenesten i produksjonsindeksen

Årlig presenterer Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi sin rapport som blant annet beskriver utviklingen i kommuneøkonomien4. I den sammenheng presenterer utvalget beregninger av en produksjonsindeks, basert på KOSTRA data fra det foregående år, som sier noe om nivået på produksjonen i den enkelte kommune i forhold til landsgjennomsnittet5. Produksjonsindeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper. Sektorindeksen for primærhelsetjenesten inneholder indikatorene:

  • Antall timer per uke av leger i forhold til behovskorrigert innbyggertall (vekt i delindeks 0,437)6
  • Antall timer per uke av fysioterapeuter i forhold til behovskorrigert innbyggertall (vekt i delindeks 0,359)7
  • Antall helseundersøkelser barn og svangerskapskontroller i forhold til behovskorrigert innbyggertall (for 201 er vekt i delindeks 0,204)8

Nedenfor presenteres grenlandkommunenes indeksverdier for primærhelsetjenesten. En indeksverdi over 100 indikerer at tjenestetilbudet er bedre enn gjennomsnittet, mens en verdi lavere enn 100 indikerer at tjenestetilbudet er dårligere enn landsgjennomsnittet. For eksempel vil en verdi på 110 indikere at tjenestetilbudet er 10 prosent bedre enn landsgjennomsnittet, men det betyr ikke at kommunen er mer effektiv enn en kommune med lavere indeksverdi.

 

 

 

Vis 8 fotnoter

  1. KOSTRA-faktaark: Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232. Konsern.
  2. KOSTRA-Faktaark: Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232. Statistisk sentralbyrå.
  3. KOSTRA-Faktaark: Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 13-20 år, Statistisk sentralbyrå.
  4. Utvalg sammensatt av medlemmer fra KS, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu.
  5. Analysene baserer seg på det antall kommuner som har levert tilstrekkelig KOSTRA-data til å inngå i analysen. I 2015 var dette antallet 345 kommuner, i 2014: 373 kommuner, i 2013: 368 kommuner, i 2012: 370 kommuner og i 2011: 359 kommuner. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, (november 2016, side 141), (november 2015, side 109) og (november 2014, side 149). Kommunal- og regionaldepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal- og fylkeskommunal økonomi (november 2013, side 103) og (november 2012, side 103). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu (lest 2.desember 2015).
  6. Fra 2011 til 2014 har denne indikatoren variert fra lavest vekt i 2012 med 0,429 til høyest vekt i 2011 og 2015 med 0,437.
  7. Vekten til denne indikatoren har sunket fra 0,372 i 2011 til 0,361 i 2014.
  8. Antall helseundersøkelser barn og svangerskapskontroller i forhold til behovskorrigert innbyggertall ble vektet 0,207 i 2012, 0,203 i 2013 og 0,204 i 2014. I 2011 het indikatoren Årsverk utført av helsesøstre i forhold til behovskorrigert innbyggertall og var vektet 0,191.