Sosialtjenesten

 

Tallene nedenfor er publisert 15. mars 2017.

KG 2016 er forkortelse for KOSTRA-gruppe 2016. De seks grenlandskommunene sorterer under fem KOSTRA-grupper, og KG 2016 viser gjennomsnittsverdien for den enkelte grenlandkommunes KOSTRA-gruppe for året 2016. For mer informasjon om KOSTRA-grupper se Om barometeret på startsiden.

Antall mottakere av sosialhjelp per kommune kan ikke summeres direkte opp til et landsstall. Dette skyldes at enkelte mottakere i løpet av året har mottatt stønad i mer enn en kommune. Ved direkte å legge sammen mottakere fra alle kommuner vil disse personene telle med flere ganger. Vi viser derfor ikke gjennomsnitt for KOSTRA gruppene, men i stedet sammenligner kommuneverdiene i Grenland med alle kommuner i landet.

I grenlandskommunene ser vi at andelene sosialhjelpsmottakere er høyere enn andelen mottakere for landet under ett. Vi ser også at andelen sosialhjelpsmottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er høyere og at gjennomsnittlige stønadslengder er lengre enn verdien for landet under ett.

Enhetskostnader

Korrigerte brutto driftsutgifter til sosialtjenesten per mottaker viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og omfatter disse funksjonene:

  • Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
  • Tilbud til personer med rusproblemer
  • Utgifter til  økonomisk sosialhjelp

 

 

 

 

 

Mottakere av sosialhjelp fordelt på alder og situasjon

Hovedmålgruppen for sosialtjenesten er voksne i alderen 20 til 66 år, og på landsbasis har det vært en svak økning i andelen sosialhjelpsmottakere i denne målgruppen fra 2012 til 2016. Grenlandskommunene, unntatt Siljan, har hatt høyere andel sosialhjelpsmottakere sammenlignet med landet, innenfor aldersgruppen 20-66 år. Andelen sosialhjelpsmottakere blant de yngste er høyere enn andelen sosialhjelpsmottakere i hovedmålgruppen, noe som ofte har sammenheng med at unge har svakere tilknytning til arbeidslivet, noe som innebærer at de ofte ikke har opparbeidet seg rett til dagpenger1.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stønadslengde og omfang

Mennesker i nød kan ha krav på økonomisk hjelp, men stønaden er i utgangspunktet en midlertidig inntektssikring. De to neste indikatorene viser gjennomsnittlig antall måneder hver mottaker mottar økonomisk stønad.  En ung mottaker i Drangedal mottok stønaden gjennomsnittlig 5,7 måneder i 2016, mens en ung mottaker i Siljan mottok stønaden gjennomsnittlig 3,6 måneder samme år.

 

 

 

 

Sosialtjenesten i produksjonsindeksen

Årlig presenterer Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi sin rapport som blant annet beskriver utviklingen i kommuneøkonomien2. I den sammenheng presenterer utvalget beregninger av en produksjonsindeks, basert på KOSTRA data fra det foregående år, som sier noe om nivået på produksjonen i den enkelte kommune i forhold til landsgjennomsnittet3. Produksjonsindeksen er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som blir gitt til innbyggerne i ulike målgrupper. I sosialtjenesten er det voksne i alderen 20 til 66 år som er målgruppen. Sektorindeksen for sosialtjenesten inneholder indikatorene:

  • Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i forhold til behovskorrigert innbyggertall (vekt i delindeks 0,466)4
  • Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned (vekt i delindeks 0,466)5
  • Nettoutgifter til kvalifiseringsordningen i forhold til behovskorrigert innbyggertall (vekt i delindeks 0,068)6

Nedenfor presenteres grenlandkommunenes indeksverdier for sosialtjenesten. En indeksverdi over 100 indikerer at tjenestetilbudet er bedre enn gjennomsnittet, mens en verdi lavere enn 100 indikerer at tjenestetilbudet er dårligere enn landsgjennomsnittet. For eksempel vil en verdi på 110 indikere at tjenestetilbudet er 10 prosent bedre enn landsgjennomsnittet, men det betyr ikke at kommunen er mer effektiv enn en kommune med lavere indeksverdi.

 

 

 

 

Vis 6 fotnoter

  1. Bråthen, M. et.al., 2016, Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene, Fafo-rapport 2016:3. Tilgjengelig fra: http://www.fafo.no/~fafo/images/pub/2016/20575.pdf
  2. Utvalget er sammensatt av medlemmer blant annet fra KS, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu.
  3. Analysene baserer seg på det antall kommuner som har levert tilstrekkelig KOSTRA-data til å inngå i analysen. I 2015 var dette antallet 345 kommuner, i 2014: 373 kommuner, i 2013: 368 kommuner, i 2012: 370 kommuner og i 2011: 359 kommuner. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, (november 2016, side 141), (november 2015, side 109) og (november 2014, side 149). Kommunal- og regionaldepartementet, Rapport fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, (november 2013, side 103), (november 2012, side 103). Tilgjengelig fra: www.regjeringen.no/tbu (lest 2.desember 2015).
  4. I 2011 var denne indikatoren vektet 0,5. Fra 2012 falt vekten til 0,457, men har økt de siste to årene til dagens 0,466.
  5. Vekten til denne indikatoren har fulgt samme utvikling som indikatoren ovenfor.
  6. Indikatoren ble innlemmet i delindeksen fra 2012. Indikatorvekten har sunket fra 0,086 i 2012 til dagens 0,068.